FJERNADOPSJON AV KATT

Noen av kattene vi redder fra en hjemløs tilværelse er av ulike grunner dessverre ikke mulig å omplassere. Dette kan være fordi de er svært sky og redd, og derfor i liten grad i stand til å bygge en god og trygg relasjon med mennesker. Eller fordi de har alvorlige kroniske sykdommer som krever jevnlig medisinering og dyr behandling. Noen er gamle, og vi klarer av den grunn ikke å finne noen som ønsker å adoptere dem. Alle disse kattene betyr en stor utgiftspost for en frivillig organisasjon, men så lenge veterinær ikke anbefaler avliving pga dyrevelferdsmessige årsaker, avliver vi IKKE.

Vi søker derfor hjertevarme mennesker som kan bidra økonomisk til at disse kattene får et godt liv. Kattene har sine hjem hjemme hos hver av oss som driver Bakgårdskatt. De slår seg etterhvert til ro, men de som er mest sky, godtar ikke å bli håndtert. Heldigvis gjelder ikke dette de pusene som trenger daglig medisinering. 

Er du det hjertevarme mennesket som ønsker å hjelpe en av disse pusene? Ta i så fall kontakt med oss på PM på facebook, mail bakgardskatt@gmail.com, eller tlf: 452 15 815. Du kan også betale inn kr. 50,- pr. mnd på vår konto nr: 0530.18.95218, og merk innbetalingen med «fjernadopsjon og navnet på katten».

Fjernadopsjon koster kr. 50,- pr.mnd. Vi håper du vil bidra langsiktig, men om du ønsker, går det også an å hjelpe dem gjennom fjernadopsjon i en kortere periode. Som fjernadoptivfamilie får du to ganger per år tilsendt Bakgårdsposten, med oppdatering om katten. I tillegg får du et plastkort som viser at du har fjernadoptert en eller flere av våre katter.

  • Amando

    Søte og herlige Amando er en av to kattunger som ble fanget inn i Resdalen, og som er siste ledd i ynglingen med utgangspunkt i de to kattene den unge damen startet for ca 4 år siden (les historien under beskrivelsen om Aroz).
    Amando ble fanget inn av en dame som hadde observert ham og broren i en veigrøft. Han var da ca 6 uker gammel. Etter helsesjekk og markkur flyttet Amando hjem til et av «våre egne» fosterhjem som har kunnskap og erfaring med sky og redde katter. Etter noen dager kom også hans bror Thino, så nå lever de sammen i fosterhjemmet. I tillegg er det flere andre katter sammen dem. Amando er trygg og leken sammen andre katter, men sky og litt skvetten overfor mennesker. Han er preget av morens angst for mennesker, men ikke så redd som søsteren. Amando holder seg rolig når han blir løftet opp og holdt av mennesker. Dette gjør det lettere når han bl.a skal ha markkur, enn tilfellet er med søsteren hans. Amando oppsøker kontakt med mennesker hver kveld når det serveres nykokt sei. Da får fostermor mulighet til å gi ham litt kos. Ellers holder Amando avstand, følger med om menneskene har tenkt å «ta ham», men er i nærheten, og i «farta» rundt i huset.
    Amando spiser godt, slik som søsteren, og vekta øker etter «skjema». Han er avslappet når han ligger og sover, og har uten tvil fått bedre livskvalitet etter han ble fanget inn. Vi har håp om at vi etterhvert skal nå målet om at Amando skal bli så trygg at han kan adopteres bort, men dette vil ta tid. Når vi ikke dette målet, må vi si oss fornøyd med at hans livskvalitet er på det høyeste så lenge han får være en fjernadopsjonskatt hos oss. Amando vil uansett kreve mye tid, og ikke minst tålmodighet for at han skal føle seg trygg, enten som «fastboende» i fosterhjemmet, eller etterhvert til riktig familie. Vi adopterer uansett ikke bort katter som er vanskelig å håndtere for eierne, ettersom vi ikke har tro på at dette er til det beste for kattene. Vi ser og hører andre gjør dette, og det er ofte da de nye eierne ikke blir fornøyd, og at katten klarer å stikke ut og ender på nytt som hjemløs. Dette skal vi tilstrebe ikke blir Amandos skjebne.

  • Sabina

    Sabina er en flott jente­pus. Hun er svært sky og redd. Vi fanget henne inn sammen hennes lille kattunge høst­en 2014. Begge måtte fanges i felle, fordi de var svært sky og redd. Kattungen klarte vi å få tam og til­lits­full, men Sabina deri­mot har en lagt større redsel for mennesker. Hva hun har opp­levd i sitt liv er uvisst, men at dette er svært negativt, og at hun har hatt svært lite kontakt med mennesker er tydelig. Vi ser at hun har lyst til å kose med mennesker, men redselen er foreløpig større enn lysten. Sabina forsvarer seg med klørne hvis noen forsøker å kose med henne. Hun har etterhvert bygd såpass tillit til fostermoren som har ansvar for henne at hun tolererer å bli strøket når hun får Dreamies kattegodis, men ingen andre kan røre henne. Det jobbes iherdig og systematisk med å trygge Sabina, men dette er et svært tidkrevende arbeid som kanskje aldri krones med hell. Å få Sabina så trygg at hun kan adopteres bort er et mål, selv om det nok ligger langt frem i tiden. Inntil dette skjer, bor hun hjemme hos en av oss Bakgårdskattdamene sammen med andre katter, og trives der.

  • Simba

    Simba er en søt, snill, men redd liten gutt. Hvordan hans første leveår har vært er vanskelig å si, men ut fra hans redsel, kan vi nok anta at han ikke har hatt det godt. Han var knapt året da han dukket opp hos folk. Først var han så redd at han var som en skygge. Heldigvis ga de ham mat, og han forsto derfor at det var bra å holde seg i nærheten av huset. Ingen fikk mulighet til å komme så nær at de kunne stryke ham. Han ble etterhvert fanget i felle, og kom til et hjem som ikke forsto viktigheten av å tilnærme seg ham med forsiktighet og tålmodighet. Her ble han ikke tammere, ettersom han også var redd andre dyr i huset. Han fikk lite oppmerksomhet, og ble etterhvert en apatisk og deprimert katt. Heldigvis for Simba ønsket ikke familien å ha ham lenger, og vi overtok ham. Han var svært syk da han kom til oss, og måtte gjennom en operasjon, og omfattende medisinsk etterbehandling. I dag er han heldigvis frisk, men må følges opp nøye helsemessig. Han er svært preget av alt negativt han har opplevd, men viser seg stadig mer tillitsfull overfor de han bor hos. Simba tør nå å komme mot menneskene han bor hos for å få kos, men blir redd hvis det kommer besøk, og han hører stemmene til ukjente mennesker. Han piler da under senga. Simba kan slå når han blir redd. Heldigvis går han godt overens med kattene han bor sammen, og han elsker de som er mindre enn ham. Simba bor hjemme hos en av oss Bakgårdskattdamene, der han får ta alt i sitt eget tempo. Det jobbes systematisk med å bygge tillit, og han har blitt tryggere med tiden, men Simba er enda såpass preget av opplevelsene tidligere i livet, at vi ikke skal utsette ham for en omplassering. Han skal få leve der han er tryggest. På grunn av dette, og utgiftene som følger med å gi ham et godt liv, trenger han derfor en fjernadoptivfamilie. Vi håper derfor du kan bidra med fjernadopsjon av denne herlige gutten, slik at vi får hjelp med penger til fôr, utstyr og helsekontroller til ham.

  • Dixon

    Dixon heter denne her­lige gutten, som er vurdert født i februar 2015, og kom inn til oss i november 2015. Han hadde da gått ute som hjem­løs, og blitt matet av snille mennesker i ca 3 mnd. Han kom hver dag for å få mat, men var redd og sky, så han holdt trygg avstand inntil maten var satt frem, og menneskene hadde gått inn og lukket døra. Egentlig hadde vi ikke kapasitet til å ta ham inn, men vi hadde ikke hjerte til å la ham gå ute når vinteren og kuldegradene banket på døren.
    Dixon måtte fanges i felle for at vi skulle få tak i ham. Da han var trygt i fella, bar det rett avsted til vår faste veterinær, Byåsen Dyrehospital, for helsesjekk, kastrering, chipping, øretatovering, og markkur. Det viste seg at Dixon hadde en stor, betent byll på halsen som måtte tømmes og behandles med antibiotika. Ettersom han ikke var chippet, har vi etterlyst eier i ulike fora, men dessverre uten resultat.
    Dixon er foreløpig en redd, men herlig liten tass, som det går sakte fremover med. Han er sky, men heldigvis svært nysgjerrig på mennesker. Dixon liker å ligge henslengt, og å rulle seg rundt. Han vil trenge god tid og mye trygging før han blir trygg nok for adopsjon. Han er nå hjemme hos en av «våre egne», som har lang erfaring med redde puser, for denne jobben krever kunnskap og erfaring for å lykkes. Vi adopterer ikke bort katter som er vanskelig å håndtere for eierne, ettersom vi ikke har tro på at dette er til det beste for kattene. Vi ser og hører andre gjør dette, og det er ofte da de nye eierne ikke blir fornøyd, og at katten klarer å stikke ut og ender på nytt som hjemløs. Dette skal vi tilstrebe ikke blir Dixons skjebne.

  • Karius

    Herlige bustete Karius fanget vi inn på starten av 2015. Han ble helse­sjekket og funnet frisk. Ettersom damen som hadde matet ham i flere mnd. og som kontaktet oss, fortalte at han hadde blitt mer sky den siste uken før vi fanget ham, ble han nøye observert etter han kom inn. Karius var veldig sky og redd, og lå sammenrullet og freste og slo hvis vi nærmet oss. Etter en tid tok vi ham til ny sjekk, ettersom atferden hans var påfallende utfra slik han tidligere hadde vært. Det som viste seg på andre veterinærsjekk var at Karius var skutt med flere haglskudd! Han hadde haglfragmenter i store deler av kroppen. 6 av disse ble fjernet, 12 lå så dypt at det ble vurdert at disse skulle bli værende i kroppen, med håp om at de kapslet seg inn. Karius ble vurdert av to uavhengige veterinærer, og vi valgte å følge deres råd om å la blyhaglene bli værende inntil videre. Vi var redd haglfragmentene kunne ha skadet indre organer, og evt rygg/bein, og vi var svært spent på om Karius klarte å gå normalt. Heldigvis gjør han det. Heldigvis har det også vist seg at det ikke har skjedd noen alvorlig skade på indre organer. Veterinæren vurderer at den fysiske og psykiske belastningen med å operere ut haglfragmentene er større enn risikoen ved å la dem være. Risikoen med å la dem være i kroppen kan være blyforgiftning, men risikoen for dette vurderes som liten, heldigvis. De største skadene som vises nå, er de psykiske traumene han er påført gjennom skuddene. Han bor hjemme hos en av oss Bakgårdskattdamene, og det bygges tillit og trygghet i forhold til menneskene han kjenner dag for dag. Karius ligger nå rolig når fostermor kommer i nærheten. Han er ikke redd andre katter. Karius slår hvis noen forsøker å berøre ham. Han blir også redd og slår hvis vi forsøker å leke med ham med lekepinne. Heldigvis viser han at han slapper av når han er trygg, og han har sluttet å knurre. Hvis Karius får symptomer på blyforgiftning, må han gjennom operasjoner for å fjerne hagl, noe som vil bli kostnadskrevende.

  • Mercedes

    Bittelille, søte Mercedes ble funnet sammen sine tre søsken på en søppelfylling sommeren 2015. Søsknene var da rundt 4 uker gamle, og ble flasket opp, og ivaretatt av en annen voksen katt, som erstatning for moren, som det tok lang tid før vi fikk fanget inn. Mercedes har hele tiden vært ei aktiv lita frøken, men vi så fort at hun ikke fulgte kroppsutviklinga til sine søsken. Da de tre andre ble tre mnd og rundt 3 kilo, og skulle starte sin grunnvaksinering og bli chippet, veide Mercedes halvparten av det søsteren gjorde. I samråd med veterinæren ble hun derfor ikke vaksinert. Dette p.g.a risiko for at kroppen ikke ville tåle vaksinen. Helsesjekken viste at Mercedes lider av en genetisk svakhet, som bl.a medfører at kroppen ikke tar opp næring på vanlig måte. Mercedes sine fremtidsutsikter er uviss, og kanskje blir hun ikke like gammel som sine søsken...
    Hun blir derfor ikke omplassert, men blir boende i fosterhjemmet der hun har vokst opp og er trygg. Hun får enda morsmelkerstatning, og spesialfôr, ettersom hun trenger alt hun kan få av tilskudd gjennom fôret. Dette medfører store kostnader for Bakgårdskatt, og vi håper derfor at akkurat DU ønsker å bidra, ved å fjernadoptere herlige, søte, lille Mercedes. Selv om hun har store utfordringer i livet sitt, er hun en høyt elsket katt. Hun er litt av en sjarmør, og en «mammadalt». Hun følger etter fostermoren sin overalt i huset. Hun er en aktiv liten rakker, som er høyt og lavt. Mercedes er en trygg frøken, både overfor andre katter, store som små, og overfor mennesker og hunder. Mercedes elsker kos, og trives utrolig godt når hun kan ligge i halsgropa til fostermor og sove.

  • Fenris

    Vakre, fine Fenris var en av flere katter som hadde levd på en søppelfylling. Først ble det hentet inn 4 bittesmå kattunger derfra, bl.a Mercedes (se tidligere omtale). Fenris var så redd at han måtte fanges i felle, men hel­dig­vis var de ansatte be­hjelpelig med å være felle­vakt på dagtid. Han kom inn til oss i mai 2015, og ble helsesjekket, kastrert, vaksinert, øretatovert og gitt markkur. Ingen vedkjente seg at de hadde eid ham, og vi antar at han var født ute, som en del av kattekolonien som levde på fyllplassen. Ut fra utseende antar vi at Fenris kan være far eller bror til kattungekullet vi tok inn.
    Fenris er vurdert å være 1,5 år, og har stor likhet i pelsfarvene med guttekattene fra kattungekullet. Han er en redd og sky tass, og viser dette med å frese hvis vi kommer for nær ham. Han godtar likevel å bli kost med, uten å gjøre tegn til å angripe. Fenris liker etterhvert nå å få børstet pelsen, og når fostermor gjør dette, kan hun se at han slapper av og koser seg. Fenris går godt overens med andre katter, og viser omsorg overfor de som er yngre enn ham. Han viser ikke tegn til aggressivitet overfor verken mennesker eller dyr.
    Fenris liker helst å ligge under en sofa, der han helt tydelig føler seg trygg. Han godtar å bli hentet frem, selv om han viser at han ikke liker det. Fenris kommer frem av egen vilje når det hver kveld serveres nykokt sei. :) Han kommer da fostermor i møte, og viser med hele seg at dette er livretten. Vi tror Fenris kan trygges såpass at han kan bli om­plasseringsbar etterhvert, men dette krever mye tid og tålmodighet fra fostermor, som har mye kunnskap og lang erfaring med sky katter.

  • Aroz

    Søte, men utrygge Aroz på 2 år måtte fanges i felle i november 2015. Han hadde gått som hjemløs i Resdalen. Han er etterkommer av to katter som en 20 årig jente skaffet seg da hun var 16 år. Hennes uansvarlige ad­ferd, har medført at det i disse årene er født kattunger ute, som ikke har blitt håndtert. Da hennes bestemor bodde på gården, fikk i det minste kattene mat, men etter hennes tid har de hatt det verre. 20 åringens far og onkel, samt alle naboene i flere kilometers avstand har visst om dette, og bekreftet det overfor oss, men ingen har gjort noe, for «husfreden i bygdas del»! Ingen har fulgt meldeplikten de har i slike tilfeller. En nabo slo alarm, da hun så to bittesmå kattunger. Den ene kattungen, Amando (ligger ute med egen beskrivelse) fikk hun fanget inn, mens den andre, Athina (ligger ute med egen beskrivelse) ble værende igjen, og vi ble kontaktet. Hun hadde i flere dager observert Amando sammen søsteren sin, i en veigrøft. Da Amando kom inn, startet en endeløs leting og kartlegging av forholdene i Resdalen, noe som medførte at vi har fanget inn to kattunger, og to voksne katter. Dessverre vet vi at det enda går en katt der oppe, men vi har ikke kapasitet til å hjelpe denne katten, men vi har informasjon om at den får mat av en familie.
    Fostermor har ikke blitt så godt kjent med Aroz enda, ettersom han er såpass sky og redd. Aroz gjør bittesmå fremskritt, men han er fremdeles veldig redd. Han kommer nå i nærheten av fostermor når hun serverer nykokt sei hver kveld, men han trekker seg tilbake og gjemmer seg hvis hun forsøker å strekke hånda mot ham. Han viser ingen tegn på aggressivitet, men er foreløpig for redd til å ha menneskelig kontakt. Aroz er en svært matglad gutt, og spiser som en hest.
    Vi er usikker på hvor trygg på mennesker det er mulig å få Aroz. Vi vet ikke om han tidligere i livet har hatt menneskekontakt, bortsett fra de menneskene han har fått litt mat fra. Om Aroz noen gang blir omplasseringsbar er usikkert, men heldigvis for ham, slipper han nå å gå ute og kjempe for tilværelsen. Han får varme, mat og trygghet slik at kan slappe av, til «vår egen» erfarne fostermor, som vi vet kan dette med tilnærming til sky katter. Uansett vil Aroz kreve mye tid og tålmodighet for at han skal få en god livskvalitet, enten som «fastboende» i fosterhjemmet, eller etterhvert som adoptert.

  • Thino

    Lille søte Thino er en av to kattunger som ble fanget inn i Resdalen, og som er siste ledd i ynglingene med utgangspunkt i de to kattene den unge damen startet med for ca 4 år siden (les historien under beskrivelsen om Aroz).
    Thino ble fanget i felle i midten av september 2015, ca 6 uker gammel. Han er født ute, og er svært sky og redd for mennesker. Han har aldri vært håndtert av mennesker, og dette bærer han preg av. Etter veterinærsjekk og markbehandling, flyttet Thino hjem til et av «våre egne» fosterhjem som har kunnskap og erfaring med sky og redde katter. Han lever der sammen sin bror Amando, og flere andre katter. Thino er trygg og leken sammen andre katter, men sky og veldig skvetten overfor mennesker. Han er sterkt preget av morens angst for mennesker. Thino forsvarer seg med fire føtter og en munn når fostermor skal gi markkur, noe som er svært synlig på fostermors kropp. Når han blir forsøkt holdt, kjemper han så sterkt imot at det nok oppleves som han kjemper for livet sitt. De eneste gangene han oppsøker kontakt med mennesker, er når det serveres nykokt sei hver kveld. Da kan fostermor til og med få gitt han litt kos. Ellers holder Thino avstand, men er i nærheten, og i «farta» rundt i huset.
    Han er avslappet når han sover, og har uten tvil fått bedre livskvalitet etter han ble fanget inn. Om vi noen gang klarer å nå målet om at Thino skal bli så trygg at han kan adopteres bort er på nåværende tidspunkt uvisst. Kanskje må vi si oss fornøyd med at hans livskvalitet er på det høyeste så lenge han får være en fjernadopsjonskatt hos oss, men dette er uvisst, og vi holder på håpet om at han skal finne tryggheten.